Lena har nylig vært på flytur og snakket med sine gamle kollegaer. Da ble hun fortalt noe som ga grobunn til denne episoden. Som stand in for Marcus, har Lena invitert mannen sin, Knut Røthe i studio.

Og når katten i denne episoden er borte, benytter de anledningen til å danse litt på bordet. For hva er det egentlig med den unge, lettkrenkede generasjonen? Er det foreldregenerasjonen som har vært for ettergivende, som har sørget for at de unge voksne i dag er så lite robuste?

Knut snakker om «de snille» som er så snille at de blir «de slemme» og plutselig er de innom amerikansk politikk midt i dansen.

Alt går jo så fort og det er ikke tid til refleksjon. Når det ikke blir tid til refleksjon, blir polariseringen kanskje også større og grøftekantene dypere. Det å skifte mening blir vanskeligere og redselen for utestenging likeså. Knut slår et slag for litteraturen, for de langsomme tankene.

Er det sarkasme de unge ikke forstår? Er det manglende evne til å la noe fare, riste av seg kommentarer man ikke liker?

Knut snakker om sønnen sin Axel og om verdien av kunnskapen han fikk under årene med ham. Han forklarer begrepet «styrt hjelpeløshet»

Og her er linken til Øverengets kronikk de refererer til og som Knut mener alle burde lese med jevne mellomrom.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.