Boken The Conquest of Happiness ble først publisert i 1930. Det er en guide til å leve et lykkelig liv; en selvhjelpsklassiker skrevet for en tid da folk var mer praktiske og mindre selvopptatte enn i dag.

Boken tar opp et grunnleggende spørsmål – Hvordan kan vi være lykkelige? Forfatteren, den britiske filosofen Bertrand Russell, vil ikke at leseren skal anspores til å overtenke problemet, lage endeløse lister eller grave dypt i underbevisstheten, men snarere foreslå nyttige og praktiske ting som kan gjøres for å forbedre hverdagen.

I følge Bertrand Russell handler lykke om noe vil kan oppnå gjennom innsats, men vi må ikke prøve for hardt. Samtidig er det mye vi kan vite om det å leve lykkelig, og denne kunnskapen er viktig å ha med seg. Men hvis vi ikke evner å omsette kunnskapen i praksis, har den lite verdi. Derfor er veien til lykke en kombinasjon av innsikt og innsats.

Bertrand Russell var en banebrytende britisk filosof og logiker fra det tjuende århundre, og det er hans bok om lykke som danner utgangspunktet for dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.

Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/

Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Du tenker kanskje på hypnose som et slags underholdnings-stønt utført av mentalister, eller kanskje som en litt særegen form for behandling av røykeslutt og lignende. Men alle mennesker blir hypnotisert på en eller annen måte.

Tross alt kommer kraften til hypnose fra tro, og de fleste av oss tror veldig mye hver dag. Hva vi tror om oss selv, vår egen verdi og kompetanse, er ofte samlet i noe vi kaller for selvbildet. Troen, som ligger forankret i selvbildet, styrer oss gjennom livet og fungerer som et slags fortolknings-filter i møte med nye opplevelser.

En av personlighets-psykologiens fremste teoretikere. Dr. Alfred Adler, skriver om dette i flere av sine publikasjoner, og noen ganger skriver han ut i fra personlige erfaringer. Blant annet var Adler tilsynelatende dårlig i matematikk på skolen, noe som fikk læreren til å tro at han ikke hadde noe talent for faget.

Adler godtok dette som et faktum, og karakterene hans beviste at læreren hadde rett. Men en dag forsto Adler plutselig hvordan han skulle løse en kompleks ligning. Da han viste løsningen til læreren sin, skjønte han at han ikke hadde noen problemer med å omgås tall og utlede matematiske problemer. Selvtilliten hans økte ganske umiddelbart, han endret troen på egne ferdigheter, og han ble en fremragende elev i matematikk.

Hva endret seg?

Adler hadde blitt hypnotisert av en falsk tro om seg selv. Studier har vist at Adlers erfaring er typisk for mange lavtpresterende studenter.

Folk opplever både positive og negative overbevisninger som hypnotiserer dem på lignende måter, og målet er derfor å overvinne forforståelsene som holder oss tilbake. For å gjøre det, trenger du bare å utnytte kraften til rasjonell tenkning.

Din negative tro er ikke et resultat av fakta eller erfaringer, snarere konklusjonene du trekker fra dem. Derfor kan rasjonell tenkning – som er logisk og bevisst – brukes til å kontrollere ditt ubevisste sinn.

For å begynne å utfordre troen som skaper din følelse av mindreverdighet, spør "hvorfor?" Å gjøre det vil hjelpe deg med å overvinne irrasjonelle og falske vurderinger som "Jeg mislyktes i går; derfor vil jeg mislykkes i dag." I stedet, når du står overfor en slik tanke, vil du kunne se at hver dag gir en mulighet til å lære av fortiden.

I dagens episode skal jeg snakke om hvordan vi alle er hypnotisert på ulike måter, og hvordan dette gjennomsyrer livet vårt på de fleste arenaer, både på godt og vondt. Jeg vil fokusere på et konsept om selvbilde og undersøke hvordan selvbildet vårt formes av ulike erfaringer. Velkommen til en ny episode her på SinnSynn.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.

Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/

Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Noen opplever at følelser er vanskelige å få grep om. Hva føler jeg egentlig? Og hvordan kan jeg uttrykke denne følelsen? De som har store problmer med å uttrykke sine følelser, eller mangler tilgang til en klar fornemmelse for sitt indre liv, kan lide av en tilstand som kalles for aleksitymi.

Det er et begrep innen psykosomatisk medisin som beskriver en manglende evne til å sette ord på og uttrykke egne følelser, fantasier og drømmer.

Dette trekket kan være skadelig for sosiale relasjoner, og det kan være vanskelig for de som rammes å gjenkjenne og forstå følelsene til de som er rundt dem.

Nå har forskere ved Stanford University sett nærmere på sammenhengen mellom aleksitymi og traumer fra barndommen. I en ny metaanalyse slår de fast at det finnes en klar sammenheng – men det varierer også basert på hva slags traume det er snakk om.

Det kan hende at noen er født med en svak forbindelse mellom følelsene i det limbiske systemet og korteks hvor aktiviteten i resten av hjernen blir tolket og uttrykt. Men det kan også hende at de som har en svak eller uklar forbindelse til egne følelser, har med seg opplevelser som blokkerer for kontakt til sitt indre.

Hvordan vi forholder oss til egne følelser, uttrykker dem, forstår dem, misforstår dem eller opplever at vi mangler dem, er tema for dagens episode her på SinnSyn. Velkommen skal du være!

I Norge er det spesielt to personer som har ekspertise på menneskets følelsesliv. Det er de emosjonsfokuserte terapeutene Aksel Inge Sinding og Jan Reidar Stiegler. De har tre tips til mennesker som ønsker en slags tettere kontakt til sitt eget emosjonelle kompass, og det synes jeg er en passende avslutning på dagens episode. Her kommer de:

1. Legg merke til når du føler noe. Når er det et følelsesmessig signal i kroppen? Når du blir veldig drevet fram av noe, eller har veldig lyst til å gjøre noe, er det gjerne noe følelsesmessig som foregår. Kjenn gjerne etter i kroppen også. Hva skjer, rent fysisk?
2. Tillat følelsen å være der. Prøv å akseptere at noe er vanskelig akkurat nå, og at du trenger å la det være der for å kunne gjøre noe med det. Aksept i seg selv kan gjøre at man blir mindre preget av negative følelser.
3. Prøv å sette ord på hva du føler, og forstå hvorfor du føler det slik. Prøv å stille deg selv spørsmålet: Hva trenger jeg når jeg har det sånn? Det å sette ord på følelsen kan være lindrende i seg selv. Neste steg kan være å våge å fortelle andre hvordan du har det. Ofte kan vi håndtere følelsene våre selv, men noen ganger trenger vi hjelp fra andre.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.

Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/

Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det finnes mange symptomer på utbrenthet, både fysiske, psykiske og eksistensielle.

– De fysiske er gjerne uro, prikking i fingrene, hjerteklapp, vanskelig å få hvile, og lengre perioder med høyt adrenalin. Noen har fremdeles høyt adrenalin når de blir utbrente, mens andre har fått et tilbakeslag, og er dermed mer kraftløse.

Noen får en opplevelse av at «harddisken er full,» uten at de kan forklare hva den er full av. På grunn av hjernetåke og økt glemsomhet, er det mange som frykter de holder på å bli demente.

– Sanseinntrykk kan også innsnevres. Mange rapporterer for eksempel at de ikke legger merke til om det er vasket hjemme, og mye av hverdagsrutinene ryker. Noen spiser mer snacks for å få energi, eller tyr til alkohol eller tabletter.

Utbrente mennesker slutter ofte med aktiviteter som vanligvis gir dem glede, og at den følelsesmessige utmattelsen gjør folk mer irritable og hårsåre.

Det kan være lett å forveksle utbrenthet og depresjon for noen, fordi flere av symptomene overlapper hverandre i de to tilstandene.

Det er særlig energiløshet og utmattelse, kognitive vansker knyttet til hukommelse, konsentrasjon og oppmerksomhet, og søvnvansker som gjør at de to tilstandene ligner hverandre og kan forveksles.

Likevel er det altså en forskjell på det å være utbrent og det å være deprimert, men ofte oppstår depresjonen som en følge av utbrenthet.

I dagens episode skal jeg se på forvaltning av energi, livskraft eller libido, litt avhengig av hva man vil kalle det. Hos den deprimerte er ofte livskraften blokkert av ulike komplekser og erfaringer med skam, ydmykelse eller kritikk og kjeft. Hos den utbrente har man gjerne god tilgang til livskraft, men man overforbruker den. I begge tilfeller føler man seg energifattig og nedstemt.

Forholdet mellom utbrenthet og depresjon er hovedtema for dagens episode av SinnSyn.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.

Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/

Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da er det 2. juni, og tradisjon tro (i og med at vi gjorde det i fjor) markerer SinnSyn den såkalte Emotional Awareness day.

SinnSyn lar altså ikke 2. juni forbigå i stillhet. Jeg markerer dagen med et foredrag om det jeg mener er det aller viktigste å vite om menneskets følelsesliv. Kort sagt skal jeg snakk om krig i menneskesinnet, og nettopp her spiller følelsene våre en helt sentral rolle. Hypotesen er at undertrykte følelser blir til borgerkrig i menneskesjelen, mens avviste følelser blir til krig med omverdenen.

Vi tror kanskje vi har full oversikt over det vi tenker og føler, men der tar vi feil. Over 95 % av alt som skjer i psyken foregår utenfor vår bevissthet, og kanskje er de nettopp de følelsene vi ikke merker, eller påstår at vi ikke har, som kan skape mest indre uro og «mental krig». Det viser seg for eksempel at de som påstår at de ikke er styrt av følelser, i realiteten er mer styrt av følelser enn de som faktisk anerkjenner at følelser er med på å styre dem. De som nekter for dette er fortsatt påvirket av følelser, men uten at de er klar over det, og nettopp det setter dem i følelsenes vold på en mer kronglete og uoversiktlig måte.

Derfor er det på sin plass med litt mer oppmerksomhet på egne følelser, og kanskje bør vi ha litt fokus på følelser hele året, men det er likevel fint at 2. juni har blitt den offisielle dagen for affektbevissthet.

I anledning «emotional awareness day» er du herved velkommen til et dypdykk i de ubevisste avkrokene i mennesket åndsliv for å konfrontere en del av de følelsene vi kanskje helst vil unngå.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.

Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/

Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag skal vi ta en titt på en skikkelse som bor i hodene våre og liker å stikke hodet fram hver gang vi gjør noe galt, eller til og med når vi gjør noe riktig, men ikke riktig nok. Igjen skal det handle om selvkritikk. Jeg har vært på filosofifestivalen i Kragerø med «rettferdighet» som overordnet tema. Det er 1. juni 2024 og jeg står klar i lokalet som heter «Løkka».

Karl Ove «Kalle» Moene har akkurat holdt sitt innlegg om økonomisk rettferdighet. Kalle er en norsk økonom og professor emeritus ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han er blant våre fremste eksperter på økonomi, en fremragende foredragsholder, en slags akademisk kjendis med glimt i øyet og venstreorienterte ideer. Han holdet et glimrende innlegg om fordeling av ressurser, og som vanlig formilder han makro-økonomi på en veldig fengende måte. Jeg gruet meg litt til å snakke rett etter ham, da han hadde lagt lista ganske høyt.

Og mitt tema var altså justismord mot oss selv. Jeg ville snakke om hvorfor og hvordan mange mennesker behandler seg selv urettferdig, og da er selvkritikk et fint utgangspunkt.

Selvkritikk er som den verste baksetesjåføren du noensinne har hatt. Den har alltid noe å si om hvordan du kjører livet ditt, men den har aldri selv tatt lappen. Du vet, den stemmen som sier: "Hvorfor sa du det der? Nå tror alle at du er en idiot!" eller "Virkelig, du kunne ikke spise bare én sjokoladebit? Nå må du trene dobbelt så hardt i morgen." Den stemmen som er like hjelpsom som en paraply i en orkan.

Men hvorfor er vi så harde mot oss selv? Hvorfor har vi denne indre kritikeren som tilsynelatende har som sin eneste oppgave å dra oss ned? Det er som om vi har en liten gremlin inni oss som lever av å sabotere vårt eget selvbilde. Og det er ikke bare litt kritikk vi snakker om her, det er kritikk på proffnivå. Hvis selvkritikk var en sport, ville vi hatt en enormt antall potensielle verdensmestere!

Men vent litt, er det noe godt som kan komme ut av denne selvkritikken? Kan den egentlig hjelpe oss til å bli bedre, eller er det bare en ond sirkel av negativitet? Kanskje er det litt som å ha en treningspartner som aldri lar deg glemme den gangen du falt av tredemøllen – ja, det er irriterende, men det kan også være en drivkraft til å prøve hardere.

I dag skal vi utforske hvordan selvkritikk fungerer, hvor den kommer fra, og hva vi kan gjøre for å temme denne indre kritikeren. Vi skal se på de psykologiske teoriene bak selvkritikk og få noen tips om hvordan vi kan balansere denne stemmen slik at den blir mer som en vennlig coach og mindre som som Gjert Ingebrigtsen.

Så, gjør deg klar til å bli bedre kjent med din indre kritiker. Ta på deg dine beste "nå skal jeg være snill mot meg selv"-briller og bli med på filosofi festival i Kragerø. Jeg skal forsøke å navigerer gjennom selvkritikkens kronglete landskap. Forhåpentligvis kommer vi ut på den andre siden litt klokere og litt snillere mot oss selv. Velkommen skal du være!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.

Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/

Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skriving som en terapeutisk praksis har vært anerkjent i mange år for sin evne til å hjelpe individer med å rydde opp i tanker og følelser. Denne prosessen kan bidra til emosjonell frigjøring, selvinnsikt og personlig vekst. I denne episoden av SinnSyn skal jeg utforske hvordan denne prosessen fungerer, den psykologiske litteraturen som understøtter skriving som terapi, hva man bør fokusere på når man skriver, og hvordan skriveterapi egentlig fungerer. Velkommen skal du være!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.

Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/

Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Selvhjelpslitteraturen fremhever ofte viktigheten av aktiv og empatisk lytting som en strategi for personlig utvikling og for å lære fra andre. Denne praksisen kan imidlertid være utfordrende, spesielt når man føler at man selv kommer til kort og har et behov for å kompensere. Å balansere ønsket om å ha rett med ønsket om å opprettholde gode relasjoner er en kompleks dynamikk, og dette dilemmaet er godt belyst i psykologisk litteratur. I dagens episode skal vi undersøke rådet «andre kan lære deg noe», som virker ganske selvfølgelig og banalt, men kanskje det er mer ambisiøst enn man skulle tro. Mange er mer opptatt av å si noe viktig selv enn å høre på andre, og derfor kan det hende veldig mange går glipp av hverandre på grunn av en fellesmenneskelige følelse av tilkortkommenhet.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.

Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/

Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.